Hopp til innholdet
Home » Blogg » Julekort for bedrifter: slik lager du et kort som passer profilen

Julekort for bedrifter: slik lager du et kort som passer profilen

  • av

Et julekort fra en bedrift blir lest på et par sekunder, og deretter enten satt opp på en hylle eller kastet. Forskjellen ligger sjelden i budsjettet. Den ligger i om kortet ser ut som det kommer fra akkurat dere, om hilsenen er skrevet til mottakeren, og om trykkfilen var riktig fra starten. Her er en praktisk gjennomgang, fra idé til ferdig kort i postkassen.

Bestem først: trykt kort, digital hilsen eller begge deler

Valget avhenger av hvem som skal ha hilsenen og hvor mange de er.

  • Trykt kort passer til de viktigste kundene, samarbeidspartnere og leverandører dere har et personlig forhold til. Et fysisk kort med håndskrevet signatur blir lagt merke til nettopp fordi færre sender dem.
  • Digital julehilsen på e-post eller i sosiale medier passer når listen er lang, eller når mottakerne er spredt. Den er billigere og raskere, men konkurrerer med alle andre e-poster i desember.
  • Kombinasjonen er ofte det mest fornuftige: trykte kort til en kort liste på kanskje 30 til 100 navn, og en digital variant med samme motiv til resten.

Lag gjerne motivet én gang og tilpass det til begge formatene. Da får hilsenen samme uttrykk uansett kanal.

Hold kortet innenfor den grafiske profilen

Den vanligste feilen er å velge et generisk julemotiv fra en ferdigmal, legge logoen i et hjørne og kalle det et bedriftskort. Resultatet ser ut som alle andre kort i bunken. Et kort som bygger på bedriftens egne farger, skrifter og grafiske elementer blir derimot gjenkjent før mottakeren har lest avsenderen.

Har bedriften en designmanual eller grafisk profilhåndbok, er den det beste utgangspunktet. Der står fargekodene for trykk, hvilke logovarianter som kan brukes på mørk og lys bakgrunn, og hvor stor frisonen rundt logoen skal være. Det sparer tid og diskusjoner, særlig hvis det er en ekstern designer eller et trykkeri som lager kortet.

Noen konkrete grep som fungerer:

  • Bruk profilfargene som juleaksent. En bedrift med dyp blå profilfarge kan lage et vinterlig kort i blått og hvitt i stedet for å tvinge inn rødt og grønt. Les mer om hvordan farger påvirker inntrykket i artikkelen om fargevalg i merkevarebygging.
  • Gjør et grafisk element julete. Et mønster, en form eller et ikon fra profilen kan bli til en stjerne, et snøfnugg eller et juletre. Det er både personlig og gjenkjennelig.
  • La logoen være liten. Et julekort er en hilsen, ikke en annonse. Logoen hører hjemme på baksiden eller nederst, i riktig størrelse og med frisone.
  • Velg skrift med omhu. Profilskriften fungerer som regel godt også i julehilsenen, og artikkelen om typografi i merkevarebygging forklarer hvorfor. Unngå dekorative juleskrifter som gjør teksten tung å lese.

Teksten: kort, personlig og uten salg

Et julekort er ikke stedet for kampanjer, rabattkoder eller oppsummering av årets resultater. Mottakeren skal sitte igjen med en følelse av å bli satt pris på, ikke av å ha fått reklame.

  1. Skriv en kort trykt hilsen. Én til tre setninger holder, for eksempel en takk for samarbeidet i år og et ønske om god jul og godt nytt år.
  2. Legg til en håndskrevet linje. Noen få ord fra den som faktisk kjenner mottakeren, gjerne med en henvisning til noe dere har gjort sammen, gjør mer enn et langt trykt dikt.
  3. Signer med navn. En underskrift fra en eller flere personer er sterkere enn bare bedriftsnavnet.
  4. Les korrektur to ganger. Sjekk særlig navn, titler og stavemåten på mottakerens firma. En feil her er det som blir husket.

Trykkfilen: tekniske krav du bør kjenne til

Mange julekort blir forsinket fordi trykkfilen må rettes i siste liten. Kravene varierer litt fra trykkeri til trykkeri, så hent alltid spesifikasjonen fra det trykkeriet du bruker. Dette er de punktene som nesten alltid går igjen:

  • Format: A6, 105 x 148 mm, er et vanlig format for postkort og enkle julekort. Brettede kort har ofte A6 som ferdig format, med A5 som åpent format.
  • Utfallende: bakgrunnsfarger og bilder som skal gå helt ut i kanten må strekke seg forbi skjærekanten. Mange trykkerier ber om 3 mm på hver side, slik at et A6-kort blir 111 x 154 mm i filen. Andre ber om 2 mm.
  • Sikkerhetssone: hold tekst og logo minst 3 til 4 mm innenfor skjærekanten, så ingenting blir kuttet hvis skjæringen forskyver seg litt.
  • Oppløsning: bildene bør ha minst 300 dpi i den størrelsen de faktisk brukes. Et bilde hentet fra en nettside holder sjelden.
  • Fargemodus: lever filen i CMYK. RGB-farger konverteres av trykkeriet, og særlig klare blå- og grønntoner kan da bli mattere enn på skjermen.
  • Filformat: PDF i høy kvalitet med alle skrifter innebygd.
  • Unngå tynne rammer langs kanten. Selv en liten forskyvning i skjæringen gjør at rammen blir skjev.

Papiret er også en del av inntrykket. Trykkerier tilbyr gjerne kartong rundt 300 til 400 gram for julekort. Et tykt, matt papir føles mer påkostet enn et tynt, blankt, og effekter som preg eller partiell lakk kan løfte et enkelt motiv uten at det blir prangende.

Tidsplan: bakover fra julaften

Den største fienden til et godt julekort er dårlig tid. Brevpost bruker lengre tid enn mange regner med, og trykkeriene har sin travleste periode i november og desember. En realistisk plan ser slik ut:

  • Midten av november: bestem format, budsjett og mottakerliste. Oppdater adressene.
  • Slutten av november: ferdig motiv og tekst, korrektur og godkjenning.
  • Første uke i desember: trykkfil til trykkeriet. Spør om leveringstiden før du bestiller.
  • Andre uke i desember: kortene signeres og sendes. Sjekk Postens sendefrister for julepost, særlig hvis noen kort skal til utlandet.

Vanlige spørsmål

Bør vi sende kort hvis bedriften er ny eller liten?

Ja, gjerne. For en liten bedrift er et personlig julekort en av de billigste måtene å vise at man husker kundene sine på. Begrens heller antallet og bruk tiden på håndskrevne hilsener.

Kan vi gi en gave til veldedighet i stedet for kort?

Mange gjør det, og nevner det i en digital hilsen. Fortell kort og konkret hvem gaven går til, uten å gjøre det til hovedbudskapet.

Hva hvis vi ikke har noen grafisk profil?

Da er julekortet en god anledning til å bestemme to eller tre farger og én skrift dere vil bruke videre. Det er en liten start på en profil, og den kan bygges ut over tid.

Start med mottakerlisten denne uken. Når du vet hvem kortet skal til og hvor mange det er, blir resten av valgene (format, papir og tidsplan) mye enklere å ta.